N S LCH N B(Ru)Ch LØVENGET BAMSE
(15.03.82 - 01.02.93)
Nedenfor kommer minneordet som jeg skrev til
klubbavisa til Salten Brukshundklubb i 1993 da jeg mistet Bamse.
BAMSE er ikke mer. Han sovnet stille inn på
Bodø Dyreklinikk. Bamse ble plutselig alvorlig syk, han hadde store smerter, og
det var tydelig å se at han hadde gitt opp. Han forsto at livet gikk mot
slutten. Jeg måtte ta den tunge avgjørelsen om å gjøre slutt på lidelsene
til min kjære Bamse, for jeg forsto at intet kunne hjelpe ham. Vi tok han med
oss hjem, og nå har han fått en fin plass i hagen, med utstikt mot veien. En
plass hvor han elsket å ligge og følge med dem som gikk på veien, mennesker
og dyr.
Bamse kom til oss sommeren 1982, 3 mnd gammel. Selv var jeg bare 12 år, og
endelig fikk jeg den hunden jeg hadde ønsket meg i alle år. Han var en liten
rampete fyr som sjarmerte alle fra første stund. Han skulle bare være
familiens kosehund. Men våren 1983 deltok vi på et kurs som Salten
Brukshundklubb arrangerte. Etterpå meldte jeg meg inn i klubben. Det viste seg
snart at Bamse var en lærevillig gutt, både i lydighets- og brukshundarbeide.
Vi fikk god støtte av de aktive medlemmene. I brukshundarbeidet var det særlig
en i klubben, Thom Jacobsen, som hjalp oss, og det ble etterhvert mange
hyggelige treningsøkter som jeg alltid vil minnes med glede.
På stevnene høstet vi mange triumfer, men også noen smertelige nederlag.
Bamse fikk med seg det meste. Han ble Norsk Lydighetschampion i 1986, og Svensk
Lydighetschampion i 1987. Han vant også Nord-Norsk Mesterskap i lydighet i
1988. Hans siste lydighetsstevne var på Bodøutstillingen i 1991 hvor han vant
kl. 3. Han vant Årets Lydighetshund i Salten Brukshundklubb 2 ganger.
I brukshundarbeidet var det særlig rundering vi holdt på med, og han tok
championatet i rundering i 1988. Vi fikk også med oss to starter i NM for
brukshunder med en 5. og 7. plass som resultat, og en 2. plass i
Nordkalottmesterskapet i 1988. Nord-Norsk Mester i rundering ble han i 1986 og
1988. I 1988 fikk han cert i spor. Hans siste brukshundstevne ble Nordisk
Mesterskap, og her fikk vi en fin 6. plass. Han ble Årets Brukshund og vant
Sulisbukken i Salten Brukshundklubb.
På utstillinger var det varierende resultat med både 1. og 2. premier, men
etter at han fikk stille i veteranklassen ble det mange CK og HP. Siste
utstillingen ble Bodøutstillingen i 1992. Jeg var opptatt i lydighetsringen med
Lobo, så det var Nina Skyrud som stilte Bamse, og det ble CK og en flott
kritikk som resultat. Bamse deltok også 4 ganger i Barn og Hund sammen med en
jente som het Lotte. Resultatet ble to 1. plasser og to 3. plasser. Han kunne
brukes til alt.
Det kan ikke beskrives hva Bamse betydde for meg. Vi hadde stor forståelse for
hverandre, og var bundet sammen med uslitelige bånd. Han var alltid opplagt til
trening og turer. Bamse var venner med alle, og alle kjente denne glade og
lykkelige fyren. Det var sammen med ham at jeg gjennomgikk tenårene, og det var
utrolig godt å ha en firbent venn som var der og trøstet meg når alt gikk meg
i mot. Jeg fikk gråte ut i pelsen din, og kjenne den fløyelsbløte tungen din
slikke tårene mine varsomt bort. Alltid møtte du meg i døren med glade bjeff,
og en sko i munnen. Det er trist å tenke på at du ikke lenger er her mer.
Aldri skal jeg få holde deg i labben, og kjærtegne poten din, og aldri mer
høre dine glade bjeff.
Hele verden ramlet sammen for meg da du fikk nyresvikt nyttårsaften 1988, jeg
trodde jeg skulle miste deg, men heldigvis gikk det bra. Etter en stund fikk jeg
en ny valp, Lobo, og du ble hans "fosterfar", og ingen kunne være
snillere mot ham enn du var, alltid passet du på ham. Dere ble sterkt knyttet
til hverandre. Lobo er nå veldig trist, han savner nok den tryggheten du gav
ham med din nærhet.
Ingen annen hund kan erstatte deg, du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet
mitt, fordi du var en helt spesiell hund. Jeg har utrolig mange gode minner om
deg som det blir godt å tenke tilbake på når den værste sorgen har lagt seg.
Du var "sjefen" hjemm, og slik skulle det være, du hadde en stor
personlighet. Hvor ble det av deg da vi skiltes, kanskje er du et sted der ute,
kanskje leker du deg i et eventyrland, kanskje bærer også du på minnene om
den tiden vi hadde sammen.
Jeg er stolt og glad for at jeg fikk være eier av en hund som deg. Bamse jeg
takker deg for de 11 fine årene vi fikk være sammen, du vil alltid være noe
helt spesielt for meg, du vil alltid være MIN HUND.
Så gjenstår det bare å ønske deg fred og hvile på din aller siste dekk,
kjære Bamsen min.
Marit