N S LCH N B(Ru)Ch LØVENGET BAMSE
(15.03.82 - 01.02.93)

Nedenfor kommer minneordet som jeg skrev til klubbavisa til Salten Brukshundklubb i 1993 da jeg mistet Bamse.

BAMSE er ikke mer. Han sovnet stille inn på Bodø Dyreklinikk. Bamse ble plutselig alvorlig syk, han hadde store smerter, og det var tydelig å se at han hadde gitt opp. Han forsto at livet gikk mot slutten. Jeg måtte ta den tunge avgjørelsen om å gjøre slutt på lidelsene til min kjære Bamse, for jeg forsto at intet kunne hjelpe ham. Vi tok han med oss hjem, og nå har han fått en fin plass i hagen, med utstikt mot veien. En plass hvor han elsket å ligge og følge med dem som gikk på veien, mennesker og dyr.

Bamse kom til oss sommeren 1982, 3 mnd gammel. Selv var jeg bare 12 år, og endelig fikk jeg den hunden jeg hadde ønsket meg i alle år. Han var en liten rampete fyr som sjarmerte alle fra første stund. Han skulle bare være familiens kosehund. Men våren 1983 deltok vi på et kurs som Salten Brukshundklubb arrangerte. Etterpå meldte jeg meg inn i klubben. Det viste seg snart at Bamse var en lærevillig gutt, både i lydighets- og brukshundarbeide. Vi fikk god støtte av de aktive medlemmene. I brukshundarbeidet var det særlig en i klubben, Thom Jacobsen, som hjalp oss, og det ble etterhvert mange hyggelige treningsøkter som jeg alltid vil minnes med glede.

På stevnene høstet vi mange triumfer, men også noen smertelige nederlag. Bamse fikk med seg det meste. Han ble Norsk Lydighetschampion i 1986, og Svensk Lydighetschampion i 1987. Han vant også Nord-Norsk Mesterskap i lydighet i 1988. Hans siste lydighetsstevne var på Bodøutstillingen i 1991 hvor han vant kl. 3. Han vant Årets Lydighetshund i Salten Brukshundklubb 2 ganger.

I brukshundarbeidet var det særlig rundering vi holdt på med, og han tok championatet i rundering i 1988. Vi fikk også med oss to starter i NM for brukshunder med en 5. og 7. plass som resultat, og en 2. plass i Nordkalottmesterskapet i 1988. Nord-Norsk Mester i rundering ble han i 1986 og 1988. I 1988 fikk han cert i spor. Hans siste brukshundstevne ble Nordisk Mesterskap, og her fikk vi en fin 6. plass. Han ble Årets Brukshund og vant Sulisbukken i Salten Brukshundklubb.

På utstillinger var det varierende resultat med både 1. og 2. premier, men etter at han fikk stille i veteranklassen ble det mange CK og HP. Siste utstillingen ble Bodøutstillingen i 1992. Jeg var opptatt i lydighetsringen med Lobo, så det var Nina Skyrud som stilte Bamse, og det ble CK og en flott kritikk som resultat. Bamse deltok også 4 ganger i Barn og Hund sammen med en jente som het Lotte. Resultatet ble to 1. plasser og to 3. plasser. Han kunne brukes til alt.

Det kan ikke beskrives hva Bamse betydde for meg. Vi hadde stor forståelse for hverandre, og var bundet sammen med uslitelige bånd. Han var alltid opplagt til trening og turer. Bamse var venner med alle, og alle kjente denne glade og lykkelige fyren. Det var sammen med ham at jeg gjennomgikk tenårene, og det var utrolig godt å ha en firbent venn som var der og trøstet meg når alt gikk meg i mot. Jeg fikk gråte ut i pelsen din, og kjenne den fløyelsbløte tungen din slikke tårene mine varsomt bort. Alltid møtte du meg i døren med glade bjeff, og en sko i munnen. Det er trist å tenke på at du ikke lenger er her mer. Aldri skal jeg få holde deg i labben, og kjærtegne poten din, og aldri mer høre dine glade bjeff.

Hele verden ramlet sammen for meg da du fikk nyresvikt nyttårsaften 1988, jeg trodde jeg skulle miste deg, men heldigvis gikk det bra. Etter en stund fikk jeg en ny valp, Lobo, og du ble hans "fosterfar", og ingen kunne være snillere mot ham enn du var, alltid passet du på ham. Dere ble sterkt knyttet til hverandre. Lobo er nå veldig trist, han savner nok den tryggheten du gav ham med din nærhet.

Ingen annen hund kan erstatte deg, du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, fordi du var en helt spesiell hund. Jeg har utrolig mange gode minner om deg som det blir godt å tenke tilbake på når den værste sorgen har lagt seg. Du var "sjefen" hjemm, og slik skulle det være, du hadde en stor personlighet. Hvor ble det av deg da vi skiltes, kanskje er du et sted der ute, kanskje leker du deg i et eventyrland, kanskje bærer også du på minnene om den tiden vi hadde sammen.

Jeg er stolt og glad for at jeg fikk være eier av en hund som deg. Bamse jeg takker deg for de 11 fine årene vi fikk være sammen, du vil alltid være noe helt spesielt for meg, du vil alltid være MIN HUND.

Så gjenstår det bare å ønske deg fred og hvile på din aller siste dekk, kjære Bamsen min.

Marit